Blokkjede og kryptovaluta
Det er godt over 10 år siden ideen til Bitcoin ble til av Saoshi Nakamoto og avisene har skrevet mye om denne kryptovalutaen og dens betydning. Kryptovaluta introduserte noe nytt og spennende, og i motsetning til aksjer og tradisjonell-valuta som endrer seg med noen prosenter, kan kryptovaluta potensielt doble eller halvere seg i løpet av ett enkelt døgn. Diskusjonen rundt Bitcoin, kryptovaluta og blokkjede sauses gjerne sammen. I denne posten skal vi se på disse spennende teknologiene og hva de betyr for oss.
Hva er en blokkjede?
En blokkjede er en genial oppfinnelse, enkelt forklart med en analogi er det en serie(kjede) av kapitler(blokker) som alle inneholder et sett med sider(data) som gjør det mulig å lage en hel Bok. Kopier av denne boken blir lagret på ett nettverk av maskiner som fungerer som noder. Den som oppretter en blokkjede velger hva blokkene skal inneholde. En blokk inneholder først og fremt informasjon. I en Bitcoin blokk er det informasjon om en transaksjon som for eksempel avsender, mottaker og antall Bitcoins.
Sikkerhet og gjennomsiktighet uten mellommenn
Hver blokk har et unikt fingeravtrykk kalt hashkode på fagspråket. Denne koden brukes til å identifisere blokken og informasjonen den inneholder. I tillegg har hver blokk fingeravtrykket til den forrige blokken i kjeden og slik dannes det da en blokkjede!
Hver node har en full kopi av blokkjeden. Slik blir dataen distribuert mellom alle mennesker som ønsker å se blokkjeden, da er man ikke lenger avhengig av en sentral enhet, for eksempel en bank som har en database for å ta vare på alle transaksjoner for sine kunders bankkontoer. Hvis noen legger til en ny blokk vil denne bli sendt ut til alle nodene i nettverket, blokken blir sjekket og eventuelt godkjent gjennom bruk av kryptografiske algoritmer.
Den tredje mekanismen som sikrer blokkjeden er en mekanisme som sakker ned og bestemmer hvor lang tid det skal ta å lage en ny blokk. Denne metoden kalles Proof-of-work (PoW), og fungerer som et bevis for arbeidsinnsatsen. For eksempel i en Bitcoin blokkjede tar dette ca. 10 minutter. For Bitcoin er det en konkurranse blant noen titalls «minere» om å være den første til å «mine» neste blokk, en vinner hvert tiende minutt og de andre taper. Denne mekanismen er også Bitcoins største utfordring, du betaler dyrt for transaksjonen og må vente lenge i kø på en blokk for å håndtere din transaksjon. Bitcoin håndterer i dag kun 7 transaksjoner i sekundet, dette er lite sammenlignet med VISA som kan håndtere 50.000 transaksjoner i sekundet.
Det jobbes med et alternativ til PoW som kan bli neste versjon av blokkjede, Proof of Stake (PoS). Her skal man fjerne konkurransen blant «minere» og innfører en valgprosess for hvem som skal «mine» den neste blokken.
Energisløsing
Bitcoin og de fleste andre kryptovalutaer fører til en konkurranse blant mange store haller med datamaskiner hvor en vinner hvert ti-ende minutt (for Bitcoin) og de andre taper. Dette medfører et enormt sløsing med datakraft og derav elektrisitet. Det er estimert at strømmen som går med til å «mine» Bitcoin er på størrelse med energiforbruket i Danmark.
Ved å lage en erstatter for dagens PoW løsning slik som PoS foreslår, blir energisløsingen borte og det blir også lettere å få opp farten på antall transaksjoner pr. sekund. En miljøvennlig måte å velge neste «miner» kunne vært at den som de siste dagene har «minet» raskest og med minst energiforbruk blir valgt oftest. Det jobbes også med flere andre modeller.
Skaperen av kryptovalutaen Ethererum har jobbet med en PoS løsning de kaller Casper, med tanke på å få til en sikker løsning som kan erstatte PoW. Det er spådd at dette kan skje innen kort tid, og at Bitcoin vil følge etter.
Med tanke på at det finnes i dag tusenvis av applikasjonene som kjører i Ethereum betyr dette enorme miljøbesparelser. Både Statoil, Det Norske Veritas, hundrevis av banker og andre store selskaper bruker Ethereum teknologien. PoW er gjennomtestet og sikker, men det er ikke PoS som mange er skeptiske til. Det må en endring til, for dagens løsning for Bitcoin og andre kryptovalutaer er ikke bærekraftig!
Mining
Mining er noe som er spesifikt for kryptovalutaer og ikke noe som må til for å lage en blokkjede. Minere er de som tar seg av å legge til nye transaksjoner i blokkjeden og det gjøres hver gang en ny blokk blir klar, og belønningen for strevet er kryptovaluta. Slik at alle som setter opp en maskin, eller tusen, til å mine vil få noe valuta tilbake som lønn for strevet. Om det er lønnsomt varier med kostand på maskinvare, strømpriser og verdien på kryptovalutaen. Målet for Bitcoin er at utvinningen skjer i gitt tempo, uavhengig av hvor mye datakraft som brukes. Derfor justeres også vanskelighetsgraden for å finne nye blokker hele tiden og man unngår at ny teknologi med høyere ytelse gir en mengde av nye Bitcoin i markedet.
Nye bruksområder
Det finnes mange bruksområder for blokkjede-teknologi hvor det stilles krav til desentralisert og sikker håndtering av informasjon. Noen eksempler:
Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon
Spore betalinger og øremerkede bistandspenger
Sikre konsistens i offentlige data
Sertifikater for utstyr offshore
Politiske valg
Smarte kontrakter
Smarte kontrakter har fått mye oppmerksomhet i det siste, papirkontrakter kan bruke flere uker på å bli fraktet rundt i verden for signering i x antall kopier, mens digitale dokumenter kan være lett å forfalske og man er ofte avhengige av en 3-part som beholder en korrekt digital kopi. Mange ser nå til blokkjede teknologi for å lage smarte kontrakter som en mulig løsning på dette.
Blokkjedelommebok
Hva er en blokkjedelommebok? Det er en personlig “lommebok” som kun du har tilgang til. Den funger nesten som PayPal eller en vanlig bankkonto. Lommeboken inneholder en unik ID, ditt passord og en totrinns bekreftelsesprosess. Men du kan ikke benytte lommebokens unike ID til å be om penger eller sende penger. Du må ha en spesifikk adresse for å kunne utføre transaksjoner, denne adressen endres etter hver transaksjon. Du kan også laste ned en mobilapp som gir deg tilgang til lommeboken på din smarttelefon.
På noen av nettstedene som tilbyr handel med kryptovaluta, har de også en digital lommebok hvor du kan oppbevare det du kjøper, eksempelvis på eToro eller MiraiEx. Du kan lese mer om kjøp og salg hos IT avisen som har flere oppdaterte artikkler på dette. [kjøp-salg][børs]
Blokkjede teknologien er spennende, og bruksområdene er mange. Vil du lære mer eller kanskje har en ide for å ta i bruk teknologien i din bedrift? Ta kontakt med oss
kilder
[Tek][Finansit][Valutamegler]
[Wiki][Deloitte][Coinweb]